:08:02
Fantastisk!
:08:04
-Audrey, dere burde skrive sammen.
-Hva behager?
:08:07
Men Audrey ble ikke
glad for Toulouses forslag.
:08:11
Far vel!
:08:13
Skål for din første jobb i Paris.
:08:16
Dette vil Zidler aldri gå med på.
:08:19
-Har du skrevet et stykke før?
-Nei.
:08:23
Gutten har talent! Jeg liker ham.
:08:27
Jeg setter pris på talent.
:08:30
''Fjellet får liv
i en verden av toner. ''
:08:33
Nå kan vi skrive revolusjons-
showet vi alltid har drømt om.
:08:38
Hvordan overtaler vi Zidler?
:08:40
Toulouse hadde en plan.
:08:41
Satine.
:08:43
Jeg lånte argentinerens finstas,
utkledd som engelsk forfatter.
:08:47
Satine ville bli imponert og
insistere på at jeg skrev stykket.
:08:53
Men fars stemme ga gjenklang:
:08:56
Sløs ikke bort livet ditt på Moulin
Rouge og en cancandanser.
:09:00
-Jeg kan ikke skrive stykket!
-Hvorfor ikke?
:09:04
Jeg vet ikke
om jeg er en ekte bohem.
:09:07
-Tror du på skjønnhet?
-Ja.
:09:09
-Frihet?
-Selvsagt.
:09:10
-Sannhet?
-Ja.
:09:12
Kjærlighet?
:09:13
Kjærlighet...
Framfor alt tror jeg på kjærligheten.
:09:18
Kjærlighet er som oksygen.
Kjærligheten er magnifikk.
:09:21
Kjærligheten tar oss opp i det blå.
Kjærligheten er alt.
:09:26
Du narrer ikke oss.
Du er Revolusjonens barns stemme.
:09:30
Du narrer ikke oss.
:09:32
Skål for det første
revolusjonsshowet.
:09:36
En perfekt plan.
Jeg skulle treffe Satine.
:09:39
Og jeg fikk smake absint
for første gang.
:09:46
Jeg er den grønne feen.
:09:49
Fjellet får liv
:09:53
I en verden av toner