1:10:05
Husker du det?
1:10:08
Nei.
1:10:11
Du må tilgi meg, Charles.
1:10:15
Det er barna som skal tilgi deg.
1:10:19
De vet at jeg elsker dem.
De vet jeg aldri ville skade dem.
1:10:25
Da vil jeg heller dø.
1:10:30
Hva vil du gjøre?
1:10:33
Er du sint på meg?
1:10:38
Jeg kom bare for å ta farvel
med konen og barna mine.
1:10:42
- Nå må jeg dra.
- Hvor skal du hen?
1:10:47
- Til fronten.
- Men krigen er jo slutt.
1:10:51
- Krigen er ikke slutt.
- Hva mener du?
1:10:56
Du går ingen steder.
Du har allerede forlatt oss én gang!
1:11:02
Hvorfor måtte du delta i en krig
som ikke angikk oss?
1:11:09
- Hvorfor ble du ikke som de andre?
- De overga seg.
1:11:12
Vi overga oss alle sammen!
Hele øya ble besatt!
1:11:16
Hva hadde du forventet?
1:11:24
Hva ville du bevise ved å dra?
Du hørte hjemme her hos oss.
1:11:31
Hos familien din.
1:11:39
Jeg elsket deg.
1:11:42
Og det var nok for meg ...
1:11:45
... å leve her i mørket ...
1:11:49
... i dette fengselet.
1:11:54
Men det var ikke nok for deg.
1:11:57
Jeg var ikke nok for deg.
Det var derfor du dro av sted.