:28:03
Jeg elsket Al Lipschitz
mer enn jeg kunne uttrykke.
:28:07
Han var en virkelig kunstnerisk fyr.
Følsom...han var maler.
:28:11
Men han prøvde alltid å finne seg selv.
:28:14
Han gikk ut hver kveld
for å finne seg selv og på veien-
:28:17
-fant han Ruth, Gladys-
:28:19
-Rosemary og lrving.
:28:22
Det ble brudd
på grunn av kunstnerisk uenighet.
:28:26
Han så seg selv som levende
og jeg så ham død.
:28:31
en skitten boms, boms, boms, boms
:28:34
en skitten boms, boms, boms, boms
:28:37
det var fortjent
:28:44
først brukte de oss
:28:46
så krenket de oss
:28:48
fortell oss nå at det var galt
:28:51
det var fortjent
:28:55
han hadde hele skylda selv
:28:59
hadde du vært der
:29:00
hadde du sett det
:29:02
ville du gjort det samme selv
:29:05
-Popper du tyggegumien en gang til..!
-Ugift, faen heller.
:29:08
-Nummer sytten...den med spagaten.
-Kunstnerisk uenighet.
:29:12
Popp.
:29:13
Seks.
:29:15
Skvisj.
:29:17
Uh uh.
:29:19
Cicero.
:29:21
Lipschitz.
:29:29
-Hvem tilhører de?
-Hvordan det?
:29:32
Ingenting.
Jeg hørte de var Velmas.
:29:35
Ja, den ungarske vasker tøyet
hennes for en dollar i uka.
:29:47
-Rene håndklær.
-Gjør det kvikt.
:29:55
Hør på dette.
:29:56
Billy Flynn har fått opp
saken din den 5. mars.