Chicago
prev.
play.
mark.
next.

1:08:00
Mister cellofan
1:08:03
skulle vært mitt navn
1:08:06
Mister cellofan
1:08:09
for du kan se rett på meg
1:08:12
gå forbi meg
1:08:15
og ikke se at jeg er der
1:08:20
Å, jeg så deg ikke.
1:08:22
Sitt ned. Sitt ned.
1:08:25
Andy, jeg er redd for
at jeg må gi deg et hardt slag.

1:08:29
Jeg håper
du kan se stort på det.

1:08:32
-Navnet er Amos.
-Hvem sa noe annet?

1:08:34
Det var ungen,
Ja, jeg tenkte på ungens navn.

1:08:38
Vet du når hun skal føde? I september.
Men del ut sigarer allikevel.

1:08:43
-Du må gi pokker når folk...
-Når folk hva?

1:08:47
-Ler.
-Ler? Hvorfor skulle de le?

1:08:50
Fordi de kan telle.
Kan du telle? September?

1:08:57
Her er en kopi
av Roxies første forklaring.

1:09:00
Det står
at hun ikke hadde kopulert med deg-

1:09:04
-i fire måneder før hendelsen.
-Vel, hun burde vite det.

1:09:07
Ja, vi hadde vel ikke kopulert siden...
1:09:12
Vent litt. Det stemmer ikke.
Jeg kan ikke være faren.

1:09:17
Glem det nå.
Klienten min trenger din støtte.

1:09:20
Hun trenger en forsørger. Det er alt jeg
har vært. Men nå har hun gått for langt.

1:09:26
-Skal du skille deg fra henne?
-Ja, det har du rett i.

1:09:30
Jeg skiller meg fra henne.
1:09:33
Hun vil vel ikke merke det en gang.
1:09:39
Ja.
Ja, sett ham over.

1:09:43
Et menneske er lagd av mer enn luft
1:09:47
så tykk han er, så må du se ham der
1:09:51
hvis ikke mennesket
ved siden av deg er

1:09:55
uanselige
1:09:58
pregløse

prev.
next.