:53:01
Jeg tror nok at De..
:53:05
Hva?
:53:07
Siden jeg traff Dem på utstillingen,
har jeg undret-
:53:13
-på hvordan det er
å være den eneste i rommet
:53:17
Farget, eller hva det enn er
:53:21
Hvordan det føles
:53:24
Jeg har nok aldri...
:53:30
Med tiden venner man seg vel til det
:53:34
Ikke misforstå. Det finnes en verden,
selv her i Hartford,-
:53:38
-der alle ser ut som meg
:53:42
Problemet er at få
forlater den verdenen
:53:47
Jeg ønsker det samme som enhver far
:53:51
-Oppvekstmuligheter jeg aldri hadde.
-Selvsagt
:53:55
-Er De virkelig interessert?
-Det er jeg
:53:59
Er De sulten? Vil De spise?
:54:02
Kanskje det
:54:04
La meg ta Dem med
til et sted jeg liker
:54:08
På bra dager har de varm mat,
kald drikke, musikk
:54:12
-Hva mer kan man ønske?
-Sånn skal det være
:54:26
-Grønn Edsel!
-Her er jeg
:54:30
Der er De. Jeg skal åpne
:54:52
Takk. Mange takk
:54:59
Gode Gud!