White Oleander
prev.
play.
mark.
next.

:03:03
Kanskje det var vindens skyld
at mor gjorde som hun gjorde.

:03:07
Det finner jeg aldri ut.
Jeg levde i skyggen hennes.

:03:14
Hun var den vakreste kvinnen jeg
hadde sett. Det synes alle barn, -

:03:20
- men hun var den vakreste
kvinnen de fleste hadde sett.

:03:26
Han kom inn i livet vårt uten
varsel. Først ignorerte hun ham.

:03:31
Han var ikke hennes type,
og vi lo av iherdigheten hans.

:03:36
"La aldri en mann sove hos deg, "
sa hun.

:03:39
"Si aldri unnskyld.
Forklar ingenting. "

:03:44
Hun brøt alle reglene sine,
og det kom til å endre alt.

:03:55
- Hva gjør du der oppe?
- Kom og sett deg ved siden av meg.

:04:01
Det er det beste stedet
å kjenne vinden.

:04:05
- Jeg kan godt kjenne den herfra.
- Nei, det kan du ikke.

:04:20
- Du burde sove litt.
- Jeg sover aldri.

:04:25
Jeg har funnet ut hvordan jeg kan
bruke polaroidene på utstillingen.

:04:30
Jeg skulker fra jobben i dag
og gjør det ferdig.

:04:35
- Du kommer vel på foreldremøtet?
- Å gud, det hadde jeg glemt.

:04:44
- Jeg skal på Gretas utstilling.
- De andre foreldrene kommer.

:04:50
Hva kan de fortelle meg om deg,
som jeg ikke vet allerede?

:04:55
Tiden er ute. Legg ned blyantene.
Kan jeg få oppgavene deres?


prev.
next.