White Oleander
prev.
play.
mark.
next.

:29:01
Mor elsket brannsesongen.
:29:05
Hun spurte hva jeg ville ta med
hvis vi måtte flykte fra huset.

:29:10
Hun sa at hvis jeg var modig,
ville jeg ikke ta med noe.

:29:14
Hun høres hard ut.
Ikke som deg.

:29:20
- Hvordan er jeg da?
- Du ... Du er bare så søt.

:29:34
Astrid, skatt?
:29:36
Astrid.
:29:39
Kommer du inn hit?
:29:48
Sett deg, jeg biter ikke.
:29:56
Har du det bra her?
Ordner du deg komfortabelt?

:30:03
Litt for komfortabelt, ville jeg si.
Jeg har gjennomskuet deg.

:30:09
- Man kjenner lusa på gangen.
- Hva mener du?

:30:13
Du med ditt: "Hva er den her til,
onkel Ray? Får jeg hjelpe deg?"

:30:19
- Vi gjør da ingenting.
- Jeg ringer til barnevernet.

:30:24
Det er slutt, lille frøken.
Ikke noe "men".

:30:29
Han er en mann, og han ser hva
han ser, og gjør hva han kan.

:30:36
Ray er den beste mannen jeg har hatt,
og det skal ikke ødelegges.

:30:43
- Jeg har aldri hatt en far.
- Hold opp.

:30:49
Jeg har mine egne barn.
Vi to kjenner nesten ikke hverandre.

:30:53
- Jeg skylder deg ikke noe.
- Jesus ville gi meg en sjanse.

:30:59
Jeg er ikke Jesus.
Ligner ikke engang.


prev.
next.