:55:00
Vi må fsrskanse huset.
:55:02
-Er dette nødvendig? Prisutdeling nå?
-Ja, sir. Alt må late til å gå sin gang.
:55:08
Nasjonen er, om ikke i panikk,
så alvsrlig rystet.
:55:11
Vi får prøve å hslde dem
alvsrlig rystet. Vi vil ikke ha panikk.
:55:15
Veldig få presidenter har
stått sverfsr en slik krise.
:55:19
Jeg lurer på hva president Ford hadde
gjort. Vel, ansvaret ligger her.
:55:28
Takk og velkommen
til Det Hvite Hus.
:55:30
Msr Teresa-prisen er
en anerkjennelse til alle -
:55:34
- ssm hartrass i alvorlige
handikap -
:55:37
- har hjulpet andre i samfunnet.
Unge, gamle, svarte sg hvite, -
:55:42
- våre innfødte amerikanske venner.
Hei, åssen går det?
:55:50
Vel. Det er meg derfor en ære
å presentere hver sg en av dere -
:55:55
- med denne utmerkelsen.
:56:02
-Rommet er sikret, herr President.
-Eller er det?
:56:05
Jeg har tenkt. Hva om de utensm-
jsrdiske kan ta sver mennesker?
:56:10
-Da likner de helt på sss. Eller nesten.
-Det tenkte jeg ikke på.
:56:14
-Vi må være på vakt mst alt mistenkelig.
-De kan være sveralt. Til og med ...
:56:19
Her. Gsde gud. Vi ville ikke se
angrepet ksmme! Skremmende!
:56:24
lkke få panikk.
Vi går bare langsomt mst utgangen.
:56:31
-Så møtes vi til sist, herr president.
-Dere tar meg ikke i live!
:56:38
-Hun omkaster hjernen min!
-Jeg har henne!
:56:44
-Å, nei du! lkke på vakta mi!
-Bra jsbba, sir!
:56:50
-Gsde gud! De små har metalltenner.
-Småmeis, du liksom!
:56:56
-President! Har du gått helt fra vettet?
-Som en rev.