:55:14
Sist jeg så moren og faren min
var jeg åtte år.
:55:18
Åtte år, seks måneder og tre dager.
:55:22
Nesten like gammel som deg.
:55:24
De skulle på turné
og dro fra meg for første gang.
:55:28
De ville ikke at jeg skulle ta fri fra skolen.
:55:31
Da de kom til rommet mitt for
å si ha det nektet jeg å åpne døra.
:55:35
Så de dro.
:55:37
Jeg sovnet.
:55:39
Og før jeg visste ordet av det
:55:42
vekte barnepiken min meg om kvelden
for å si at flyet deres hadde krasjet.
:55:47
- Du er heldig.
- Heldig?
:55:49
For at du var sint.
:55:52
Du savner ikke folk når du er sint.
:55:55
Og hvis du fortsetter å være sint
glemmer du at du kjente dem.
:55:58
Slik trenger du ikke
å være lei for det. Du er heldig.
:56:06
God natt.
:56:09
Jeg var ikke sint.
:56:12
Jeg var forvirret.
:56:15
Alle snakket til meg,
og jeg skjønte ikke noe av det de sa.
:56:22
Og så fløt stemmene deres i hverandre.
:56:25
Og snart gjenkjente jeg ikke
ansiktene deres engang.
:56:29
De var bare rare.
:56:32
Så begynte de å få huggtenner
og fikk grønne øyne.
:56:39
Og jeg visste jeg måtte rømme.
:56:43
Så jeg pakket ranselen min,
hoppet på toget,
:56:48
så på kartet og bestemte meg for
å bo på Coney Island.
:56:53
Jeg trodde det var en ordentlig øy,
:56:58
og at jeg kunne gjemme meg som
Tom Sawyer og Huckleberry Finn.