1:34:03
Det hadde blitt sensommer.
1:34:06
Dogvilles andre kull forvirrede
ekornunger pilte inn og ut -
1:34:11
- mellom bena på folk
i en forgjeves leting -
1:34:15
- etter Elm Streets
ikke-eksisterende almetrær.
1:34:19
Varmen gjorde jorden rundt
stikkelsbærbuskene steinhard.
1:34:23
Grace klaget ikke. Hun kastet
seg over arbeidet, glad for -
1:34:28
- at det faktisk
var noe håndgripelig.
1:34:32
- Hei, Liz. Hei, Vera.
- Pass opp. Vera er sint på deg.
1:34:37
Hva mener dere?
1:34:41
Du trodde kanskje at han
ikke ville fortelle meg det?
1:34:46
- Hvem?
- Du slo Jason.
1:34:53
- Ja, det gjorde jeg.
- Hvordan kunne du?
1:34:57
Jeg vet at det høres usannsynlig ut,
men han bad om det.
1:35:02
Det stemmer, Vera.
Han ber selv om det.
1:35:07
Jeg skulle selv ha gitt ham
en omgang for lenge siden.
1:35:10
- Liz!
- Du skjemmer ham bort!
1:35:13
Jeg vet hvor glad du er i ham, Vera.
Det er jeg også.
1:35:19
Det skal ikke skje igjen.
Det skal det ikke.
1:35:23
Det vet jeg, for jeg lar deg
aldri passe dem igjen.
1:35:28
- Det er altfor farlig.
- Jeg har vært sliten.
1:35:32
Kanskje du bør prøve
å sove om natten...
1:35:35
- ...som andre mennesker.
- Sove om natten?
1:35:41
Martha så en viss Tom Edison -
1:35:45
- luske ut av huset hennes
tidlig i morges.
1:35:54
Det er flott at du julte opp den
dumme ungen, og jeg er glad for -
1:35:59
- at du har vendt Toms øyne
vekk fra mine skjørt.