2:28:01
Jeg vil også fortelle
hva jeg ikke kan like ved deg.
2:28:05
Det er visst sånn
man fører en høflig samtale.
2:28:10
Er det virkelig derfor
du har kommet?
2:28:15
Og du sier at jeg er sta?
2:28:18
Du har ikke kommet for
å tvinge meg til å bli som deg?
2:28:22
Jeg overveide det et øyeblikk,
men du kan ikke tvinges.
2:28:28
Du er mer enn
hjertelig velkommen -
2:28:32
- til å komme hjem
og bli datteren min igjen.
2:28:36
Og...
2:28:38
... jeg vil også begynne å dele
makten og ansvaret med deg -
2:28:45
- hvis du kommer hjem.
Men du blåser jo i det.
2:28:49
Hva er det da?
2:28:51
Hva da?
Hva er det du ikke liker ved meg?
2:28:54
Du sa et ord som irriterte meg.
Du kalte meg arrogant.
2:28:59
Å plyndre, som om det er
en menneskerett, er arrogant.
2:29:02
Det er akkurat det jeg ikke liker
ved deg. Du er arrogant.
2:29:07
Kom du for å fortelle meg det?
2:29:13
Det er ikke jeg som
er fordømmende. Det er du!
2:29:17
Du dømmer ikke noen
fordi du "forstår" dem.
2:29:22
En dårlig barndom, -
2:29:24
- og så er et mord ikke lenger
nødvendigvis et mord.
2:29:29
Du gir omstendighetene skylden.
2:29:31
Voldtektsmenn og mordere er
i virkeligheten ofrene, sier du.
2:29:36
Jeg kaller dem hunder!
2:29:39
Eter de sitt eget spy,
kan de bare stoppes med en pisk.
2:29:43
Hunder følger bare sitt instinkt.
Det må du vel tilgi dem?
2:29:48
Hunder kan lære mange nyttige ting,
men ikke hvis vi tilgir dem -
2:29:53
- hver gang de følger sitt instinkt!