:38:07
Stor applaus for Søren H. Lindbergs
enakter "Krepsen Kreft".
:38:23
- Hei, får jeg leke med dere?
- Gå vekk, vi får ikke leke med deg.
:38:29
Men da kom en snill gammel travkusk
og så hva som skjedde med Kreft.
:38:36
Og han tok mot til seg og sa: "Kom
til meg, du, jeg skal leke med deg."
:38:43
Da ble Kreft så glad at han løp
fram og klemte den gamle mannen -
:38:48
- og ville være med ham på alle
måter.
:38:51
Men snart ble Kreft grådig -
:38:55
- og begynte å spise seg inn i
den spenstige kroppen til kusken.
:39:00
Dypere og dypere inn,
til kusken en vakker dag døde.
:39:07
Slemme Kreft.
Pass deg, ellers får du cellegift!
:39:12
Men Kreft gjorde bare jobben sin.
Det var ikke hans skyld -
:39:17
- at han var satt til jorden for
å ete oss opp langsomt innefra.
:39:25
Tusen takk, en applaus for
Trixie, Mikaela, Wilma og Tor-Yngve.
:39:33
Dere skal få kreft, ha, ha, ha.
:39:44
Søren var jo en mann
med usedvanlig dybde.
:39:49
Han ville gi seg selv til oss
gjennom maten, som et siste farvel.