:53:03
- Det er ikke noe morsomt.
- Jo.
:53:07
Man må kunne le av seg selv.
:53:11
Hva ler vi av hos deg?
:53:15
Jeg løy igjen. Jeg har epelepsi.
:53:19
Er det noe å le av?
:53:24
Jeg fikk et anfall på jobben.
Derfor må jeg ha beskyttelsesutstyr.
:53:30
- Hva er det?
- Hjelmen jeg hadde på meg.
:53:36
Den er morsom. Jeg er den
eneste som har hjelm på jobben -
:53:40
- som ikke slukker branner,
eller deltar i Nascar-rallyet.
:53:46
Hva skal jeg gjøre?
Jeg kan jo ikke slutte.
:53:50
Så jeg ler,
til tross for at jeg egentlig gråter.
:53:55
Det er dumt at det er så vanskelig.
:53:59
Men iblant kjennes det
deilig å få gråte.
:54:06
Jeg har ikke grått siden jeg var liten.
Ikke engang i min mors begr...
:54:12
Jeg forsøker å tenke
på sørgelige saker.
:54:17
Sørgelige filmscener...
:54:20
Det finnes et bilde i Life-magazine
som jeg forsøker å fokusere på -
:54:25
- men det hjelper ikke.
:54:27
Det gjorde meg mest trist.
Jeg kjente meg så følelseskall.
:54:34
Hei, Vagina!
:54:38
Hvordan går det, gutter?
:54:40
Sam, det her er Mark og Dave.
Jesse har du allerede truffet.
:54:46
- Unnskyld at jeg sa "Vagina".
- Det er ikke så farlig.
:54:51
Nå tenner vi på.