The Assassination of Richard Nixon
prev.
play.
mark.
next.

:34:03
- Så dere bringer ut?
- Det er bare første skritt.

:34:06
Jeg bringer dekket ut og setter
det på mens De slår gressplenen.

:34:12
Eller hva De nå har lyst til.
:34:15
Vi maler bussen postkasserød,
for det gir firmaet identitet.

:34:20
Så folk husker oss.
Det blir vårt varemerke.

:34:23
Og De har allerede bussen?
:34:25
Min partner Bonny
har bussen og verktøyet.

:34:29
Og jeg har ledelseserfaring.
:34:31
- Har De det også?
- Ja, det har jeg.

:34:34
Det står her at De arbeider
som selger av kontormøbler?

:34:39
Det stemmer. Men jeg
er klar til nye utfordringer.

:34:43
Og før denne jobben
solgte De dekk sammen med Deres far?

:34:49
- Julius Bicke. Det er min bror.
- Deres bror, ja.

:34:53
Hvorfor søkte De videre?
:34:56
Jo, De skjønner, han...
Han ville at jeg skulle lyve.

:35:01
Jeg tror ikke man er nødt til
å lyve for å tjene penger.

:35:10
Han sa til meg igjen og igjen...
:35:13
...at 15 prosent var smertegrensen.
:35:16
Hvis vi solgte under den prisen,
ville vi tape på det. Det er løgn.

:35:20
Bruttofortjenesten på dekk
er alltid på minst 30 prosent.

:35:24
Så smertegrensen ligger altså
på 30 prosent.

:35:28
Det burde man fortelle kunden.
Jeg skal vise deg.

:35:34
God morgen, mr. Ford.
:35:36
- Jeg har forstått, mr. Bicke.
- La meg bare vise deg.

:35:40
God morgen. Jeg heter Sam Bicke.
De er kommet for å kjøpe dekk?

:35:45
Ja.
:35:47
Så la oss gå rett på sak.
Nå skal De høre.

:35:50
Bruttofortjenesten på alle mine dekk
ligger på 30 prosent.

:35:54
Jeg vil vise Dem firmaets faktura
for å bevise det for Dem, mr. Ford.

:35:58
De får mitt aller beste tilbud.
Vi deler i profitten.


prev.
next.