The Forgotten
prev.
play.
mark.
next.

:06:03
- Minneglipp.
- Nei. Jeg kan smake den fremdeles.

:06:09
Du lukter kaffen min -
:06:13
- og fabrikkerer et minne,
en smak, det er det hele.

:06:17
Du holder godt fast.
:06:21
Noen ganger trenger sinnet
hjelp til å slippe taket.

:06:26
Du forventer at jeg skal
slippe taket i min sønn?

:06:33
Tror du at du forsterker minnene
om Sam. Bygger videre på dem?

:06:38
Nei, hvorfor skulle jeg det?
:06:51
- Hei, feirer vi?
- At du begynner på jobb igjen.

:06:56
En midlertidig redaktørjobb.
Vet ikke om jeg vil ha den.

:06:01
Last time, you had a cup.
:06:05
Memory slips.
:06:07
I didn't forget.
I can still taste the coffee.

:06:10
You....
:06:12
You smell my coffee, and you
manufacture a memory, a taste.

:06:16
That's all.
:06:17
You do hang on hard.
:06:21
Sometimes the mind...
:06:23
...needs help in letting a thing go.
:06:27
You expect me to let go of my son?
:06:33
You think you amplify
some of these memories of Sam?

:06:37
Add to them?
:06:41
No.
:06:42
Why would l?
:06:52
Hey. What's the occasion?
:06:54
You going back to work.
:06:56
-I think it's great.
-It's just a freelance edit job.

:06:59
-Not even sure I wanna do it.
-I think you should do it.


prev.
next.