:19:00
Vakre dryppende fragmenter, -
:19:02
- en fortegnelse
over den ene etter den andre -
:19:05
- når jeg kommer på dem
eller skåler for dem.
:19:09
De virkelige diktene,
dem vi kaller dikt, -
:19:12
- er bare bilder. Dikt
om nattens hemmeligheter.
:19:14
Og om menn som meg.
:19:17
Dette diktet,
så sky og bortgjemt.
:19:20
Som jeg alltid bærer
Som alle menn bærer
:19:23
lkke dårlig til Whitman å være.
:19:25
Se, du har besøk.
:19:29
- Det var ikke meningen å forstyrre.
- Bare kom hit.
:19:33
Vi kan trenge noe annet
enn tømmerlukt.
:19:38
- Pappa, dette er Allison Hamilton.
- Gleder meg, Allison.
:19:41
Allie.
Hyggelig å møte deg, Mr Calhoun.
:19:44
Mr? Er jeg gammel eller...?
Si "Frank".
:19:47
Kom og sett deg.
:19:50
Pen dame, gutt.
Mye penere enn du sa.
:19:55
- Jaså?!
- Det er ikke sant. Ikke hør på ham.
:19:59
- Hva har du der?
- Jeg har med noe til deg.
:20:03
Få se...
:20:06
- Har du laget dette?
- Så nydelig. Et pokkers bilde!
:20:12
Jeg vet hvor vi kan ha det.
Takk!
:20:15
- Nydelig dikt. Hva var det?
- Whitman.
:20:21
Han stotret veldig som barn.
Du gjorde jo det.
:20:26
- Det visste jeg ikke.
- Jeg stammet litt.
:20:29
Stotret, stammet. Skjønte ikke hva
han sa. Jeg lot ham lese dikt høyt.
:20:36
Dårlig i starten,
men så forsvant stammingen.
:20:39
- En god idé.
- Ja, jeg syntes det.
:20:41
Utrolig.
:20:44
Jeg foretrekker Tennyson,
men han liker Whitman...
:20:49
- Lyst på frokost?
- Frokost?
:20:52
- Pappa, klokka er ti.
- Pannekaker passer alltid.
:20:57
- Kom, lyst på frokost?
- Ja!