:35:01
Hendene og føttene var kalde.
Jeg frøs skikkelig.
:35:06
Jeg kunne ikke
gjøre noe for å bli varm.
:35:09
Det ble verre av
at jeg ikke ante hva Joe gjorde.
:35:14
Hva som foregikk i hans ende.
:35:17
Jeg ante ikke
hvorfor det tok ham så lang tid -
:35:21
- å få vekten av tauet. Det var
ingen fornuftig forklaring på det.
:35:32
Jeg fikk én på og festet det til
brystet så jeg kunne stå oppreist.
:35:37
Jeg prøvde å feste den andre,
men jeg hadde problemer med hendene.
:35:49
Jeg mistet den og så at den falt.
:35:54
Da visste jeg at jeg satt i klisteret.
:35:59
Jeg kunne ikke klatre opp tauet.
:36:02
En kan ikke klatre etter hendene,
særlig når hendene er stivfrosne.
:36:16
Jeg kunne ikke gjøre noe.
Jeg følte meg så hjelpeløs.
:36:20
Og fryktelig sint.
:36:33
Jeg kunne ikke gjøre noe.
Jeg fikk ikke vekten av tauet.
:36:38
Jeg var bare der.
Dette fortsatte i halvannen time.
:36:42
Jeg ble mer og mer desperat.
:36:45
Jeg slet for å holde meg oppe.
:36:48
Snøhullet jeg satt i,
forsvant gradvis.
:36:58
Min situasjon ble mer og mer desperat.