Vanity Fair
prev.
play.
mark.
next.

:10:15
Du milde, miss Sharp.
Du har jo en engels stemme.

:10:20
Ja, du burde ta sangtimer.
:10:24
Kaptein Dobbin!
:10:27
- Er ikke George med?
- Hvor er min kjære gudsønn?

:10:31
George beklager han ikke kunne
komme. Arbeid oppholder ham.

:10:35
Han kommer da til
Vauxhalls skogtur i morgen, hva?

:10:39
Den vil han ikke gå glipp av
for noe i verden.

:10:49
Kom i seng nå.
:10:51
Nå må du være ferdig
med alle de kjedelige tallene.

:10:55
Gid jeg var.
:10:58
Gid Jos ikke tok henne med
på den tåpelige skogturen.

:11:03
Han blir bare full og sier noe dumt,
hvis hun slår klørne i ham.

:11:08
Jos velger brud selv. Hun har ikke
formue, men det hadde jo ikke du.

:11:13
Heller henne enn en svart
mrs. Sedley fra Kabulistan -

:11:17
- og en flokk
svartmuskede barnebarn.

:11:35
George... din Amelia venter deg.
:11:41
Ja da, Dobbs.
:11:44
Det er fint med evig hengivenhet,
men det øker jo ikke spenningen.

:11:49
Nå, hvordan er den lille snylteren
av en guvernante?

:11:56
Amelia, miss Sharp...
Trå varsomt.


prev.
next.