Vanity Fair
prev.
play.
mark.
next.

1:18:03
"Kjære far.
Skjønt vi skiltes i vrede, -

1:18:06
- skal du vite at jeg ikke vil
vanære deg i fremtidige kamper."

1:18:32
Mr. Osborne!
1:18:35
Kaptein Dobbin... Unnskyld,
jeg mener, major Dobbin, -

1:18:39
- nå som bedre menn er døde,
og De har inntatt deres plass.

1:18:43
Bedre menn er døde.
Jeg vil snakke om en av dem.

1:18:47
- Vet De at hans enke er ruinert?
- Jeg kjenner henne ikke.

1:18:51
Og hva med barnet hans?
1:18:54
Vil De ikke kjenne det heller?
1:18:59
Det er bare enda en følge av
Georges ulydighet og dårskap.

1:19:04
- Hun ba meg gi Dem dette.
- Jeg leser ikke den kvinnens brev.

1:19:09
Det er et brev fra Deres sønn, sir.
1:19:12
Hun har båret det for Dem
helt siden den dagen.

1:19:22
"Tilgi meg hvis du kan.
Og prøv å huske meg -

1:19:26
- som din kjærlige 0g
takknemlige sønn. Ge0rge."

1:19:31
Gutten min...
1:19:34
Kjære gutten min...
1:19:45
Er han ikke en engel?
1:19:48
En engel.
1:19:50
Da George døde, trodde jeg ikke
mitt hjerte kunne romme flere.

1:19:57
Vi ventet deg ikke i dag.

prev.
next.