:03:05
Det var ikke bare Isabel.
:03:09
Jeg pleide også å se ting.
:03:12
Men...
:03:14
...Du visste allerede det, ikke sant?
- Dra hjem, Angela.
:03:18
Jeg må forstå.
:03:19
Du vil ikke vite hva som er
der ute, tro meg.
:03:22
Jeg er sterkere enn Isabel.
:03:24
Søsteren din aksepterte gaven,
du fortrengte din, det er bedre å fortrenge.
:03:28
Det er derfor du er i live.
Sammen med meg kan det endre seg.
:03:33
Jeg trenger ikke et nytt spøkelse
som følger etter meg.
:03:35
John, de drepte min søster.
:03:41
Jeg ville byttet plassene hvis jeg kunne.
:03:47
Jeg pleide å late som at jeg ikke.
:03:50
At jeg ikke så ting.
:03:53
Og...
:03:55
...når vi ble 10,
tvang de henne til å ta...
:04:00
...antipsykotisk medisin...
:04:03
...og behandlinger.
De tok henne med...
:04:05
...og hun så på meg,
og hun sa til meg, "Fortell dem.
:04:09
Hvorfor forteller du dem ikke, Angie,
at du kan se det også?"
:04:14
Men jeg løy.
:04:16
Jeg sa:
:04:19
"Jeg ser ikke noe. "
:04:23
Til en dag...
:04:26
...jeg sluttet å se ting.
:04:30
Jeg forlot henne, John.
:04:33
Jeg forlot henne helt alene.
:04:42
Jeg trenger å se hva hun så.
:04:46
Værsåsnill.
:04:52
Hvis du gjør dette, er det ingen vei tilbake.
:04:57
Du ser dem...