:05:04
Jeg fikk jobb hos Salomon's.
At det var bedre for fantasien -
:05:09
- eller ville inspirere meg til
å redde verden, var vondt å se.
:05:13
Jeg fylte hyllene sammen med
en merkelig type som het Stevie.
:05:17
Han sa aldri noe,
og han jobbet heller ikke i gruva.
:05:21
Han påsto at han var for høy.
:05:24
Mr. Salomon eide butikken,
og han så alltid bekymret ut.
:05:30
Han var redd for væpnet ran
og snakket ofte om bander, -
:05:34
- men jeg hadde aldri sett dem.
:05:37
Jeg hyperventilerer...
:05:45
- Hva skjedde med ham?
- Unnskyld. Det er ikke noe.
:05:48
- Hva er det med ham?
- Ikke tenk på ham.
:05:54
Dicky...
:05:56
Gå inn og ta på den hvite skjorta.
Ikke krøll den.
:05:59
Og slipset ditt.
Du skal i Sebastians bursdag.
:06:03
Sebastians bursdag?
Det har jeg ikke lyst til.
:06:06
Sebastian var
en ufattelig irriterende gutt.
:06:09
Det var et mysterium
at Clarabelle tvang meg til å gå.
:06:12
Øyenbrynet så irriterende ut
når han så på meg.
:06:16
- Gå ut og kjøp en fin gave!
- Hvorfor det?
:06:20
- Så du får venner.
- Jeg har venner.
:06:25
Hvem da?
:06:31
- Kom hit, Dicky.
- Nei. Jeg vil ikke gå.
:06:37
Kom igjen nå... Kom igjen.
:06:42
Gi meg en klem.
:06:45
Det nyttet ikke. Jeg måtte
kjøpe en gave til idioten.
:06:49
Så jeg gikk til lekebutikken.
:06:53
Det var den dagen
Huey fikk beinskinner.
:06:56
Han og broren bodde ved torget.
Han hadde nærmest ingen bein.