:37:19
Du vet hvorfor
du ikke ble utryddet den dagen
:37:21
sammen med din hengivne mor og far, ikke sant?
:37:25
Selvsagt gjør du det.
:37:27
- Du angav dem.
- Nei.
:37:30
Men du kan ikke lastes. Virkelig.
:37:34
Du var bare et barn,
som gjorde det du lærte på skolen.
:37:38
Lærte å forakte statsfiender hvor enn
de lå på lur.
:37:43
Samme hvor nær de var hjemmet.
:37:47
Hvem er du?
:37:50
Er det rart at du fortsatt utfører
rutinemessige torturhandlinger
:37:53
i utførelsen av din daglige job?
:37:56
Trodde du virkelig, ved å komme
tilbake etter kommunismens fall,
:38:01
at alt ville være glemt?
:38:26
Det må ha blitt revet ut av din
mors hender da hun ble slept bort.
:38:45
Hva i helvete var de greiene?
:38:47
- Jeg fortalte deg det, fortiden.
- Hva?
:38:49
Du ville sikkert kalt dem spøkelser.
:38:52
Du må forstå at dette huset ikke
gir opp sine dødsfall, Dani.
:38:55
Uhyrlighetene begått her vil
for alltid gi ekko i veggene her.