:30:02
Fordi jeg ikke trodde
jeg kunne stole på deg.
:30:06
-Og det sier du.
-Hva snakker du om?
:30:10
Du gikk fra meg. Til Gud, visstnok.
Og alle sa: "Så flott! Er du ikke stolt?"
:30:17
Det var ikke flott og jeg var ikke stolt.
Jeg var såret og ensom, -
:30:21
-men jeg kunne ikke klage. Du var jo
den praktfulle, mannen med kallet.
:30:28
Jeg trodde du forsto
at det var noe jeg måtte gjøre.
:30:32
Ja, jeg klandret deg ikke for det da.
Men det tok lang tid å komme over det.
:30:40
Og så dukker du opp på kontoret mitt.
:30:43
Som om ingen ting hadde hendt,
og ber meg om hjelp.
:30:47
Men til hva?
Å beskytte Kirken og jobben din.
:30:53
Jeg trodde du helbredet spedalske
og matet sultende, ikke dette her!
:31:02
-Hva skjedde med deg?
-Jeg ble voksen, som alle andre.
:31:08
Nettopp.
:31:14
Jobben.
:31:44
-Hva er det?
-Pater Andrews er død.
:31:55
Så vi godtar
at pater Andrews begikk selvmord?
:31:59
Hvordan vet du det?
Han døde jo nettopp.