:12:04
Onkel Charlie?
Du vil vel ikke be ham om penger?
:12:08
Nei da.
Hva er adressen hans?
:12:12
Vet dere hvor mange skritt det er
til apoteket og tilbake igjen? 649.
:12:18
Jeg sier det ikke.
:12:21
- Det er Philadelphia.
- Han er en veldig travel mann.
:12:27
Han vil komme for min skyld.
Og vi er jo hans eneste familie.
:12:34
... det er 802.
:12:36
- Vet du hva?
- Nei. Hva har du i håret?
:12:39
Jeg forteller det likevel.
:12:43
Du skal ringe til mrs. Henderson.
Vi har fått et telegram.
:12:48
Ikke sett ting bak øret.
:12:51
Ann sier at det kom et telegram.
Kanskje noen har blitt syk.
:12:57
Hun leste det ikke høyt,
for jeg hadde ikke noen blyant.
:13:02
- I mitt hjem skal det være blyanter.
- Sa hun hvem det var fra?
:13:07
- Nei.
- Det kunne hun ha sagt.
:13:11
Jeg ringer og spør...
Vær stille et øyeblikk.
:13:18
Hallo. 181, takk. Hvem kan
det være? Ikke noe. Bare 181.
:13:25
- Hvis det er fra søsteren min...
- Hallo, mrs. Henderson?
:13:31
- Er det et telegram til meg?
- Du trenger ikke rope, mor.
:13:35
Man skulle tro at mor aldri
hadde sett en telefon.
:13:38
Hun stoler ikke på vitenskapen.
Hun tror hun må bruke lungekraft.
:13:44
Praktfullt. På torsdag?
:13:48
- Vi får visst besøk.
- Av hvem?
:13:51
For en overraskelse.
Det er den yngste broren min.
:13:57
Selvfølgelig er han bortskjemt.
Man skjemmer alltid bort den yngste.