:22:05
Før du kom, hadde jeg ikke noe,
men nå vil jeg ikke ha mer.
:22:11
- Hun er sprø.
- Hun mener det ikke.
:22:14
Det er som jentene i bøkene.
:22:17
De beskjedne ender med å få mest.
Det er det hun håper på.
:22:22
Hun er den kvikkeste i klassen.
:22:25
Hun vant debattkonkurransen
mot East Richmond Videregående.
:22:34
Jeg mente det.
Jeg vil ikke ha noe.
:22:39
Jeg kan ikke forklare det...
Du har kommet, og mor er så glad.
:22:45
Jeg er glad for at hun oppkalte meg
etter deg fordi vi ligner hverandre.
:22:51
Jeg vet at vi gjør det.
En gave ville spolere alt.
:22:56
Du er en rar jente, Charlie.
Hvorfor ville det spolere alt?
:23:01
Vi er ikke bare onkel og niese.
:23:05
Jeg kjenner deg. Du forteller ikke
folk mye, og det gjør ikke jeg heller.
:23:12
Jeg har på følelsen
at du skjuler noe som ingen vet om.
:23:19
Noe ingen vet om?
:23:21
Noe hemmelig og vidunderlig.
Jeg skal nok finne det ut.
:23:27
- Det er ikke bra å vite for mye.
- Vi er som tvillinger.
:23:31
- Vi er nødt til å vite slikt.
- Gi meg hånden din, Charlie.
:23:47
- Takk.
- Du så ikke på den engang.
:23:51
Det er ikke nødvendig.
Det spiller ingen rolle hva du gir meg.
:23:55
Jeg skal vise deg den.
:23:59
Det er en god smaragd.
En veldig god.