:50:02
Dere har løyet for oss og for mor.
Dere ville bare inn i huset.
:50:07
Hva vil dere med oss?
Hvorfor lyver dere for oss?
:50:12
- Du må stole på meg.
- Sånn som du har løyet?
:50:16
Du ville ikke invitere meg ut.
:50:19
- Du ville bare utspørre meg.
- Har jeg utspurt deg?
:50:24
Du har rett. Jeg er kriminalbetjent.
:50:27
- Hør på meg.
- Du løy for meg.
:50:31
Da jeg kom hit for å finne en mann,
kjente jeg ikke deg og familien din.
:50:36
- Hvilken mann?
- En mann som er på flukt fra oss.
:50:41
Vi vet ikke engang
hvordan han ser ut.
:50:45
Hvor mye vet du egentlig
om onkelen din?
:50:48
Han er broren til mor.
:50:51
- Kanskje det er ham vi leter etter.
- Jeg tror ikke på deg. Forsvinn.
:50:58
Vi leter etter en mann.
Det kan være onkelen din.
:51:03
På østkysten jakter de en annen.
Kanskje det er ham.
:51:07
Onkelen min har ikke gjort noe.
Mor ville ikke holde det ut.
:51:12
Han er lillebroren hennes,
akkurat som Roger er lillebroren min.
:51:16
Hvorfor arresterer de ikke han andre?
Forsvinn og la oss være!
:51:21
Under middagen snakket vi
om våre familier og vår fortid.
:51:26
Vi var to helt alminnelige mennesker
som likte hverandre.
:51:32
- Det betyr ikke noe nå.
- Jo, det betyr virkelig noe.
:51:37
Nå gir jeg ikke lenger blaffen i
når jeg får tak i onkelen din.
:51:41
Er det ham, får vi tak i ham.
:51:45
Og du sier ikke noe,
for du er en snill jente.
:51:50
Du ville hjelpe meg
hvis onkelen din er mannen.
:51:54
- Nei.
- Jo.
:51:57
Vi skal nok få ham ut av byen
stille og fredelig.