:11:00
Reiser aldri disse gutta hjem?
Får de ikke kortpermisjon?
:11:04
- Jo da, hvis den er opptjent.
- Jeg vil ikke ha permisjon.
:11:07
- Ikke det?
- Så klart jeg vil. Svært.
:11:10
Vi har alle hjemlengsel,
men følelser teller ikke.
:11:13
Det er uferdige saker her.
:11:15
Nå som vi har vunnet krigen,
må vi ikke tape freden.
:11:18
Jeg liker ikke tanken på
at noen sitter alene på brakka,
:11:22
med en bursdagskake i fanget.
:11:23
Jeg vil ikke ha den i fanget,
jeg vil ikke være alene.
:11:28
Jeg har kamerater. Jeg inviterer dem.
:11:30
Vi åpner en ingefærøl,
tenner lysene,
:11:33
med løytnant Frankovitch på ukulele.
:11:35
Noen gamle sanger.
Det blir som hjemme... nesten.
:11:39
Godt å høre at du sier det.
:11:41
General Finney vil at du kjører i bilen hans.
:11:43
Jeg kommer straks.
:11:45
Hvis du er et eksempel
på ånden i Berlin, føler jeg meg bedre alt.
:11:49
- Visst er jeg et eksempel.
- Farvel.
:11:57
Du mister noe, Kaptein Pringle.
:12:00
Lommetørklet mitt.
:12:02
Blåser du nesa i nylon om dagen?
:12:07
Har du sett? Det må ha skjedd på vaskeriet.
:12:11
Vi har en sprø vaskedame.
Vet du hva som skjedde med Frankovitch?
:12:14
Han sendte bort shorts
og fikk igjen hofteholder.
:12:36
Spør henne hvor mye.
:12:43
800 sigaretter.