:10:03
Kaptein Pringle melder seg, sir.
:10:05
Kongresskvinne Frost,
dette er kaptein Pringle.
:10:08
Takk. Denne er til deg, kaptein Pringle!
Gratulerer med dagen.
:10:11
Gratulerer med dagen i går.
Jeg trodde jeg skulle levere den tidsnok
:10:15
men vi ble forsinket
i Newfoundland i 16 timer. Tåke.
:10:18
- Denne kommer fra Amerika?
- Murdoch, lowa.
:10:21
Oi, hvordan går det med gamle lowa?
:10:24
62°% republikansk, takk.
:10:26
Jeg ble gitt denne av en borger,
eller rettere sagt, hans datter.
:10:30
Jeg håper den fremdeles er hel. Åpne den.
:10:33
Gjerne.
:10:43
Se du det... Lille Dusty.
:10:47
JEG ELSKER DEG
DUSTY
:10:48
Den er nydelig.
:10:50
Jeg visste ikke at det var så personlig.
:10:52
Hun heter egentlig Pauline Rose,
men vi kaller henne Dusty. En fleip.
:10:57
- Hvor lenge siden du så henne?
- Dusty? Fire år.
:11:00
Reiser aldri disse gutta hjem?
Får de ikke kortpermisjon?
:11:04
- Jo da, hvis den er opptjent.
- Jeg vil ikke ha permisjon.
:11:07
- Ikke det?
- Så klart jeg vil. Svært.
:11:10
Vi har alle hjemlengsel,
men følelser teller ikke.
:11:13
Det er uferdige saker her.
:11:15
Nå som vi har vunnet krigen,
må vi ikke tape freden.
:11:18
Jeg liker ikke tanken på
at noen sitter alene på brakka,
:11:22
med en bursdagskake i fanget.
:11:23
Jeg vil ikke ha den i fanget,
jeg vil ikke være alene.
:11:28
Jeg har kamerater. Jeg inviterer dem.
:11:30
Vi åpner en ingefærøl,
tenner lysene,
:11:33
med løytnant Frankovitch på ukulele.
:11:35
Noen gamle sanger.
Det blir som hjemme... nesten.
:11:39
Godt å høre at du sier det.
:11:41
General Finney vil at du kjører i bilen hans.
:11:43
Jeg kommer straks.
:11:45
Hvis du er et eksempel
på ånden i Berlin, føler jeg meg bedre alt.
:11:49
- Visst er jeg et eksempel.
- Farvel.
:11:57
Du mister noe, Kaptein Pringle.