:21:00
- David?
- Ja, og det gjør det nokså pinlig.
:21:05
Beklager, men det er vanskelig
å holde rede på romansene dine.
:21:09
Etter meg kom Kenneth, og nå David.
Hvorfor bytte ut Kenneth med David?
:21:16
- Jeg synes han er søtere.
- Han er i hvert fall rikere.
:21:21
Den var ussel, selv for deg.
:21:27
Hvor mange år er det
siden jeg sa: "Å, det kiler"?
:21:32
- Jeg hører at Rupert kommer.
- Man vet aldri med Rupert.
:21:37
- Hvem er han?
- Han var studieveilederen vår.
:21:41
- For dere tre søte gutter?
- Fire søte gutter. For David òg.
:21:47
- Han er forlegger nå, ikke sant?
- Kanskje han kan gi meg en jobb.
:21:51
Rupert utgir kun bøker
han selv liker. Som regel filosofi.
:21:56
Små opplag, store ord, intet salg.
:21:58
Rupert velger bøker
ut ifra den formodningen -
:22:02
- at folk ikke bare kan lese,
men også tenke. Men jeg liker ham.
:22:08
Det har du alltid gjort. Brandon satt
til langt utpå natt ved føttene hans.
:22:15
Brandon ved føttene til noen!
:22:18
- Han fortalte deg de særeste ting.
- Som for eksempel?
:22:21
Jeg tror Kenneth mener Ruperts
utålmodighet med konvensjoner.
:22:26
Han mener for eksempel at mord
er en forbrytelse for de fleste...
:22:31
... men en rettighet for de få.
:22:38
Jeg åpner, mrs. Wilson.
:22:41
- Mr. Kentley. Hyggelig å se Dem.
- Takk.
:22:44
Min kone er ikke bra, så jeg tok med
min svigerinne, mrs. Atwater.
:22:49
- Det gleder meg.
- Gleden er på min side.
:22:52
Jeg har vært i New York i to uker.
Alice har vært dårlig -
:22:57
- og Henry katalogiserer
biblioteket sitt.