:38:01
Jeg er et spontant menneske,
så hvem vet.
:38:08
- Mrs. Atwater, vil De se bøkene?
- Fryktelig gjerne.
:38:12
Jeg leste mye som barn.
:38:16
Man gjør de rareste ting
i barndommen.
:38:21
Kenneth,
hva med å spille en plate?
:38:25
Man kommer langt
med litt stemningsfull musikk.
:38:30
Han er en slu liten djevel.
Å føre oss to sammen igjen.
:38:37
- Det er typisk han.
- Jeg går inn ved siden av.
:38:41
- For å se på bøkene?
- Nei, for at Brandon kan se meg.
:38:46
Han tror jeg droppet deg
fordi David har større bankbok.
:38:51
Hvorfor går du da?
:38:54
Fordi jeg er forlegen over
å være her med deg.
:39:00
- Det trodde du ikke jeg kunne bli.
- For å være ærlig, nei.
:39:05
Men det er jeg.
Og jeg liker det ikke.
:39:10
- Du burde også være forlegen.
- Hvorfor det?
:39:15
Fordi det var du som droppet meg.
Det skulle Brandon visst.
:39:23
- Hva er det?
- Jeg bare tenker.
:39:27
- På hva?
- Kvinnelig forfengelighet.
:39:32
Jeg er også forlegen fordi...
:39:36
Du og David var så gode venner.
Men ikke nå, og det er min skyld.
:39:41
- Jeg er så dum.
- Nei.
:39:44
Da virker jeg slik. Hvorfor er jeg så
kvikk overfor alle andre enn David?
:39:51
- Fleiper du ikke med David også?
- Jeg slapper av med David.
:39:57
- Takket være deg.
- Meg?