:05:02
Slike unge hender. Slik en ung dame.
:05:06
Ung i år, men med et hjerte som
er like gammelt som teateret.
:05:11
Noen av oss er så heldige å kjenne henne.
:05:13
Vi har sett bak skjønnheten og dyktigheten
:05:16
som har fått navnet hennes
til å gi gjenlyd i hele nasjonen.
:05:19
Vi kjenner ydmykheten, plikttroskapen,
:05:23
lojaliteten til kunsten,
:05:25
kjærligheten, hennes dype kjærlighet,
:05:30
til hva vi er og hva vi gjør - teateret.
:05:35
Hun har hatt ett ønske,
:05:37
én bønn, én drøm:
:05:41
Å høre til oss.
:05:44
I kveld har drømmen hennes blitt oppfylt,
:05:46
og fra nå av
skal vi drømme det samme om henne.
:05:50
Damer og herrer,
for fremragende prestasjon i teateret,
:05:54
Sarah Siddons-prisen...
til Miss Eve Harrington.
:06:37
Eve. Eve, gulljenta. Forsidepiken.
:06:41
Nabojenta, jenta på månen.
Tiden har fart pent med Eve.
:06:45
Livet går hvor hun går. Hun har blitt
portrettert, dekket, avslørt, referert,
:06:50
hva hun spiser og hva hun har på
og hvem hun kjenner
:06:53
og hvor hun var og når og hvor hun skal.
:06:56
Eve.
:06:58
Alle vet alt om Eve.