:14:01
Fortell oss, Eve.
:14:05
- Hvis jeg bare visste hvordan.
- Prøv.
:14:09
Vel...
:14:29
Vel, det begynte med stykket før dette.
:14:32
- Erindring.
- Erindring.
:14:35
- Så du det her i New York?
- San Francisco.
:14:38
Det var siste uken. Jeg gikk en kveld.
:14:41
Den viktigste kvelden i mitt liv... frem til nå.
:14:44
Jeg gikk igjen neste kveld og neste og neste.
:14:48
Hver forestilling.
:14:50
Da forestillingen dro Øst, dro jeg til Øst.
:14:54
- Eve, kan du ikke ta det fra begynnelsen?
- Det kan ikke interessere dere.
:14:59
Vær så snill.
:15:02
Det begynte hjemme. Det vil si Wisconsin.
:15:06
Det var bare mamma og pappa og meg.
:15:08
Jeg var enebarn.
Jeg fantaserte mye dajeg var barn.
:15:12
Forestilte meg alle mulige ting.
Hva det var er ikke viktig.
:15:16
Men på et vis begynte skuespill og
fantasi å fylle livet mitt mer og mer.
:15:22
Jeg kunne ikke skille
det virkelige fra det uvirkelige.
:15:25
Men det uvirkelige
virket virkeligere for meg enn...
:15:29
- Jeg snakker bare vrøvl, gjørjeg ikke?
- På ingen måte.
:15:34
Bøndene var fattige den gang.
Det var det pappa var, bonde.
:15:39
Jeg måtte hjelpe til.
:15:41
Så jeg sluttet skolen, dro til Milwaukee,
ble sekretær... i et bryggeri.
:15:48
Når man er sekretær i et bryggeri,
er det vanskelig å late som man er noe annet.
:15:53
Alt er øl.
:15:56
Det var ikke moro, men det hjalp hjemme.