:15:02
Det begynte hjemme. Det vil si Wisconsin.
:15:06
Det var bare mamma og pappa og meg.
:15:08
Jeg var enebarn.
Jeg fantaserte mye dajeg var barn.
:15:12
Forestilte meg alle mulige ting.
Hva det var er ikke viktig.
:15:16
Men på et vis begynte skuespill og
fantasi å fylle livet mitt mer og mer.
:15:22
Jeg kunne ikke skille
det virkelige fra det uvirkelige.
:15:25
Men det uvirkelige
virket virkeligere for meg enn...
:15:29
- Jeg snakker bare vrøvl, gjørjeg ikke?
- På ingen måte.
:15:34
Bøndene var fattige den gang.
Det var det pappa var, bonde.
:15:39
Jeg måtte hjelpe til.
:15:41
Så jeg sluttet skolen, dro til Milwaukee,
ble sekretær... i et bryggeri.
:15:48
Når man er sekretær i et bryggeri,
er det vanskelig å late som man er noe annet.
:15:53
Alt er øl.
:15:56
Det var ikke moro, men det hjalp hjemme.
:16:00
Og det var en liten teatergruppe der,
som en regndråpe i ørkenen.
:16:05
Det var derjeg møtte Eddie.
:16:07
Han var radiotekniker.
:16:10
Vi spilte Liliom i tre forestillinger.
:16:14
Jeg var elendig.
:16:16
Så kom krigen og vi giftet oss.
:16:20
Eddie var i Luftforsvaret.
:16:22
De sendte ham til Stillehavet.
:16:25
Du var med Krigsinformasjonen, var du ikke,
Mr Richards? Det står det i Hvem Hva Hvor.
:16:31
Med Eddie borte,
vendte livet mitt tilbake til øl.
:16:35
Bortsett fra et brev i uken.
:16:37
En uke skrev han og sa
han snart kom på permisjon.
:16:41
Jeg sparte ferie og fridager
og dro til San Francisco for å møte ham.
:16:47
Men Eddie var ikke der.
:16:50
De videresendte telegrammet fra Milwaukee.
:16:52
Det som kom fra Washington.
:16:55
For å si at... Eddie ikke ville komme.
:16:59
At Eddie var død.