1:12:03
Ingen dramatiker i verden
kunne fått meg til å tro at
1:12:05
dette kunne skje mellom to voksne.
1:12:10
Hadet, Margo.
1:12:18
Bill?
1:12:21
Hva skal du?
1:12:24
Lete etter Eve?
1:12:28
Det gjør plutselig det hele troverdig.
1:12:52
Lloyd.
1:12:55
- Lloyd, hva skjedde?
- Opp hit, det er hvorjeg har det.
1:12:59
Av alle stjernebefengte,
arrogante, hysteriske...
1:13:02
- Margo igjen.
- Og igjen og igjen.
1:13:04
- To timer for sent til prøven.
- Det er tidsnok for Margo.
1:13:07
Og så en barnslig sak om at hun
ikke visste at Eve var reserven hennes.
1:13:11
- Det er mulig hun ikke visste.
- Hun visste.
1:13:13
Addison fortalte henne hvor glimrende
Eve hadde lest rollen.
1:13:17
Karen, la meg fortelle deg om Eve.
Hun har alt. Den fødte skuespillerinne.
1:13:21
- Følsom, forstående, ung, spennende...
- Du går tom for adjektiver, kjære.
1:13:26
Alt en dramatiker først tenker
på å ville skrive om,
1:13:29
inntil skuespillet blir
et redskap for Miss Channing.
1:13:32
Margo har ikke vært dårlig for stykket.
1:13:34
Margo er storartet.
Hun vet det, det er problemet.
1:13:37
Hun kan spille Peck's Bad Boy alt hun vil,
og hvem kan stoppe henne?
1:13:40
Hvem skal gi henne det sparket
bak hun trenger og fortjener?
1:13:45
Det blir en koselig helg.
1:13:48
- Hva blir?
- Vi kjører ut på landet i morgen.
1:13:51
Bare vi fire. Bill, Margo, du og jeg.
1:13:55
Vel, vi har hatt helger før uten å snakke.
1:13:58
Bare pass på å låse inn alle stumpe
redskaper og objekter som kan kastes.