1:13:02
- Margo igjen.
- Og igjen og igjen.
1:13:04
- To timer for sent til prøven.
- Det er tidsnok for Margo.
1:13:07
Og så en barnslig sak om at hun
ikke visste at Eve var reserven hennes.
1:13:11
- Det er mulig hun ikke visste.
- Hun visste.
1:13:13
Addison fortalte henne hvor glimrende
Eve hadde lest rollen.
1:13:17
Karen, la meg fortelle deg om Eve.
Hun har alt. Den fødte skuespillerinne.
1:13:21
- Følsom, forstående, ung, spennende...
- Du går tom for adjektiver, kjære.
1:13:26
Alt en dramatiker først tenker
på å ville skrive om,
1:13:29
inntil skuespillet blir
et redskap for Miss Channing.
1:13:32
Margo har ikke vært dårlig for stykket.
1:13:34
Margo er storartet.
Hun vet det, det er problemet.
1:13:37
Hun kan spille Peck's Bad Boy alt hun vil,
og hvem kan stoppe henne?
1:13:40
Hvem skal gi henne det sparket
bak hun trenger og fortjener?
1:13:45
Det blir en koselig helg.
1:13:48
- Hva blir?
- Vi kjører ut på landet i morgen.
1:13:51
Bare vi fire. Bill, Margo, du og jeg.
1:13:55
Vel, vi har hatt helger før uten å snakke.
1:13:58
Bare pass på å låse inn alle stumpe
redskaper og objekter som kan kastes.
1:14:06
Newton, sies det, tenkte på tyngdekraften
da et eple falt på hodet hans.
1:14:11
Om mannen som oppfant dampmaskinen,
han stirret på en tekjele.
1:14:15
Men ikke jeg. Min store idé
kom til meg da jeg satt på sofaen.
1:14:21
Det sparket bak for Margo.
Gudene vet hun fortjente det.
1:14:24
Fra meg, fra Lloyd, fra Eve,
Bill, Max og så videre.
1:14:29
Vi hadde alle fått kjenne sparkene
fra henne ofte nok.
1:14:32
Men hvordan?
Svaret surret rundt meg som en flue.
1:14:36
Jeg hadde det.
1:14:38
Men jeg slo det fra meg.
Skrike og skjelle ut var en ting,
1:14:43
men dette kunne bety...
1:14:46
Hvorfor ikke? "Hvorfor" sa jeg "ikke?"
1:14:51
Alt ville virke helt legitimt. Og bare
to mennesker i verden ville vite om det.
1:14:56
Dessuten ville sparket lande der
det ville gjøre mest godt for alle.