1:14:06
Newton, sies det, tenkte på tyngdekraften
da et eple falt på hodet hans.
1:14:11
Om mannen som oppfant dampmaskinen,
han stirret på en tekjele.
1:14:15
Men ikke jeg. Min store idé
kom til meg da jeg satt på sofaen.
1:14:21
Det sparket bak for Margo.
Gudene vet hun fortjente det.
1:14:24
Fra meg, fra Lloyd, fra Eve,
Bill, Max og så videre.
1:14:29
Vi hadde alle fått kjenne sparkene
fra henne ofte nok.
1:14:32
Men hvordan?
Svaret surret rundt meg som en flue.
1:14:36
Jeg hadde det.
1:14:38
Men jeg slo det fra meg.
Skrike og skjelle ut var en ting,
1:14:43
men dette kunne bety...
1:14:46
Hvorfor ikke? "Hvorfor" sa jeg "ikke?"
1:14:51
Alt ville virke helt legitimt. Og bare
to mennesker i verden ville vite om det.
1:14:56
Dessuten ville sparket lande der
det ville gjøre mest godt for alle.
1:15:00
Det var ikke mer enn en harmløs spøk
1:15:02
som Margo selv
ville være den første til å more seg over.
1:15:05
Det var ingen grunn til at jeg ikke
kunne fortelle henne... med tid og stunder.
1:15:17
Hallo. Kan du vennligst hente
Miss Eve Harrington til telefonen?
1:15:23
Det er i orden. Jeg venter.
1:15:27
Det var en kald helg, ute og inne.
1:15:30
Bill kom ikke i det hele tatt.
1:15:32
Margo visste ikke hvor han var
og brydde seg ikke... sa hun.
1:15:37
På et vis kom vi oss gjennom søndagen,
1:15:40
og da vi kjørte Margo
til stasjonen sent mandag ettermiddag,
1:15:43
hadde hun og Lloyd smeltet nok
til å være høflige mot hverandre.
1:15:48
- Hvor mye er klokken?
- For et minutt siden var den 17.42.
1:15:52
Nå er den 17.43.
Når du spør igjen om et minutt...
1:15:55
Jeg vil ikke at Margo skal miste toget.
Som det er, vil hun knapt rekke teateret.