1:47:02
- Du vil være der, ikke sant?
- Ofte nok til å holde på lisensen.
1:47:05
Ikke mer late som, utenfor scenen eller på.
1:47:08
Husker du, Lloyd? Jeg mener det nå.
1:47:11
Lloyd, vil du love meg å ikke bli sint?
1:47:14
- Det kommer an på.
- Nei, jeg mener virkelig sint.
1:47:17
Jeg tror ikke jeg kunne bli det.
1:47:20
Jeg vil ikke spille Cora.
1:47:23
- Hva?
- Du er så følsom på vegne av hans stykker.
1:47:26
Det er ikke rollen. Det er en god rolle
og et bra stykke. Men ikke for meg lenger.
1:47:30
Ikke for en ordentlig,
likefrem, endefrem, gift dame.
1:47:35
- Hva har det med saken å gjøre?
- Det betyr atjeg har et liv å leve.
1:47:40
Jeg må ikke ta rollerjeg er for gammel for
1:47:43
bare fordi jeg ikke har
noe å gjøre om kveldene.
1:47:47
Lloyd, jeg skal gjøre det godt igjen.
1:47:50
Jeg kan turnere et år med dette.
Men du forstår, gjør du ikke?
1:48:01
- Hva er det som er så morsomt?
- Ingenting.
1:48:04
- Ingenting?
- Alt. Alt er så morsomt.
1:48:19
Lloyd kom aldri så langt som til å spørre
1:48:22
om det var greit for meg at Eve spilte Cora.
1:48:26
Bill, merkelig nok, nektet først
å regissere stykket... med Eve i det.
1:48:31
Lloyd og Max overtalte ham til slutt.
1:48:33
Margo kom aldri til prøvene.
For mye å gjøre i huset, sa hun.
1:48:39
Jeg hadde aldri sett Bill og Lloyd
krangle så bittert og så ofte,
1:48:43
og alltid om noe som angikk Eve,
1:48:46
en bevegelse, eller måten hun leste på.
1:48:49
Men jeg hadde aldri sett Lloyd
blande seg så mye i Bills regissering,
1:48:53
så lenge det hadde med Eve å gjøre.
1:48:56
På et vis holdt Eve dem gående.
1:48:59
Bill holdt ut. Lloyd virket glad.