1:48:01
- Hva er det som er så morsomt?
- Ingenting.
1:48:04
- Ingenting?
- Alt. Alt er så morsomt.
1:48:19
Lloyd kom aldri så langt som til å spørre
1:48:22
om det var greit for meg at Eve spilte Cora.
1:48:26
Bill, merkelig nok, nektet først
å regissere stykket... med Eve i det.
1:48:31
Lloyd og Max overtalte ham til slutt.
1:48:33
Margo kom aldri til prøvene.
For mye å gjøre i huset, sa hun.
1:48:39
Jeg hadde aldri sett Bill og Lloyd
krangle så bittert og så ofte,
1:48:43
og alltid om noe som angikk Eve,
1:48:46
en bevegelse, eller måten hun leste på.
1:48:49
Men jeg hadde aldri sett Lloyd
blande seg så mye i Bills regissering,
1:48:53
så lenge det hadde med Eve å gjøre.
1:48:56
På et vis holdt Eve dem gående.
1:48:59
Bill holdt ut. Lloyd virket glad.
1:49:06
Og jeg tenkte det var best om
jeg lot være å komme på prøver fra da av.
1:49:12
Jeg følte at jeg alltid hadde visst
at det ville skje. Og her var det.
1:49:16
Jeg følte meg hjelpeløs. Den hjelpeløsheten
man føler når man ikke har noe talent,
1:49:21
bortsett fra å elske sin mann.
1:49:23
Hvordan kunne jeg konkurrere?
Alt Lloyd elsket ved meg,
1:49:27
hadde han blitt vant til for lenge siden.
1:49:34
Hallo?
1:49:36
Hvem? Hvem ringer Mr Richards?
1:49:38
Navnet mitt ville ikke bety noe.
Jeg bor over gangen for Eve Harrington.
1:49:42
Hun er ikke bra. Hun har grått
hele kvelden, og hun er hysterisk.
1:49:46
Hun vil ikke ha en doktor og...
1:49:48
Hvem er det? Hva er på ferde?
1:49:50
- Ba Miss Harrington deg om å ringe?
- Nei. Eve ba meg ikke ringe ham.
1:49:55
Jeg så Mr Richards med henne et par ganger.
Jeg tenkte, siden de er så gode venner...