1:49:06
Og jeg tenkte det var best om
jeg lot være å komme på prøver fra da av.
1:49:12
Jeg følte at jeg alltid hadde visst
at det ville skje. Og her var det.
1:49:16
Jeg følte meg hjelpeløs. Den hjelpeløsheten
man føler når man ikke har noe talent,
1:49:21
bortsett fra å elske sin mann.
1:49:23
Hvordan kunne jeg konkurrere?
Alt Lloyd elsket ved meg,
1:49:27
hadde han blitt vant til for lenge siden.
1:49:34
Hallo?
1:49:36
Hvem? Hvem ringer Mr Richards?
1:49:38
Navnet mitt ville ikke bety noe.
Jeg bor over gangen for Eve Harrington.
1:49:42
Hun er ikke bra. Hun har grått
hele kvelden, og hun er hysterisk.
1:49:46
Hun vil ikke ha en doktor og...
1:49:48
Hvem er det? Hva er på ferde?
1:49:50
- Ba Miss Harrington deg om å ringe?
- Nei. Eve ba meg ikke ringe ham.
1:49:55
Jeg så Mr Richards med henne et par ganger.
Jeg tenkte, siden de er så gode venner...
1:50:00
Dette er Lloyd Richards.
Hvor er Eve? La meg snakke med henne.
1:50:03
Hallo, Mr Richards.
Hun er oppe på rommet sitt.
1:50:06
Jeg liker ikke å bry deg på denne måten,
men slik Eve har følt seg,
1:50:10
harjeg vært syk av engstelse,
og hun som skal dra til New Haven i morgen.
1:50:14
Be henne roe seg. Si atjeg kommer straks.
1:50:33
FOTSPOR I TAKET
1:50:34
For teaterverdenen
er New Haven, Connecticut,
1:50:38
er kort stykke fortau mellom
Shubert Theatre og Taft Hotel,
1:50:42
omgitt av det som ser ut som en liten by.
1:50:46
Det er her direktører har det
som kalles utenbyspremierer,
1:50:51
som er premierer for newyorkere
som vil komme seg ut av byen.
1:50:56
For en dag. For en himmelsk dag.
1:50:59
- D-dagen.
- Akkurat det samme.