1:50:00
Dette er Lloyd Richards.
Hvor er Eve? La meg snakke med henne.
1:50:03
Hallo, Mr Richards.
Hun er oppe på rommet sitt.
1:50:06
Jeg liker ikke å bry deg på denne måten,
men slik Eve har følt seg,
1:50:10
harjeg vært syk av engstelse,
og hun som skal dra til New Haven i morgen.
1:50:14
Be henne roe seg. Si atjeg kommer straks.
1:50:33
FOTSPOR I TAKET
1:50:34
For teaterverdenen
er New Haven, Connecticut,
1:50:38
er kort stykke fortau mellom
Shubert Theatre og Taft Hotel,
1:50:42
omgitt av det som ser ut som en liten by.
1:50:46
Det er her direktører har det
som kalles utenbyspremierer,
1:50:51
som er premierer for newyorkere
som vil komme seg ut av byen.
1:50:56
For en dag. For en himmelsk dag.
1:50:59
- D-dagen.
- Akkurat det samme.
1:51:02
I morgen tidlig vil du ha fått
fotfeste på udødelighetens strender.
1:51:06
Slutt med å øve på spalten din.
1:51:09
Er det ikke rart, Addison?
1:51:11
Jeg trodde jeg skulle være panikkslagen,
ville flykte eller noe sånt.
1:51:15
Istedenfor kan jeg ikke vente til
i kveld kommer. Kommer og går.
1:51:19
Er du så sikker på i morgen?
1:51:22
- Er ikke du?
- For å være ærlig, jo.
1:51:31
Det blir en minneverdig kveld.
1:51:33
Den vil gi meg altjeg har ønsket.
1:51:35
Enden på en gammel vei,
begynnelsen på en ny.
1:51:38
- Dekket med diamanter og gull?
- Du kjenner meg bedre enn det.
1:51:42
Dekket med hva da?
1:51:45
Stjerner.
1:51:48
Hvor mye er klokken?
1:51:50
Nesten fire.
1:51:53
Tid i massevis for en god, lang blund.
1:51:55
Vi hadde prøver i nesten hele går kveld.
1:51:57
Du kan sove nå, kan du ikke?