:20:00
Den siste komtessen.
:20:08
Verden vil en gang se
malerier av henne, og av henne og meg,
:20:14
og den vil tenke at: "Hvilken synd at
de er borte, og at de ikke etterlot noe."
:20:20
Vi kommer til a bli husket.
:20:22
Fordi den siste
komtessen var en filmstjerne?
:20:24
Det er ikke det samme a gifte
seg som a sette opp et skuespill,
:20:27
fordi hun er den rette typen,
fordi hun er perfekt i rollen,
:20:31
som et portrett av den
siste komtessen Torlato-Favrini.
:20:36
Maria er en levende kvinne
som er for forelsket i deg.
:20:39
Har du i det hele tatt tenkt pa henne?
:20:42
Har du tenkt pa noen andre enn deg selv,
:20:45
og din besettelse av
14 bokstaver som danner et dobbeltnavn?
:20:49
Om jeg har tenkt pa andre?
Ja, Eleonora, det har jeg.
:20:54
Pa alle andre, som jeg ser det.
:20:57
Jeg har tenkt pa hver eneste mann,
kvinne og barn i hele verden,
:21:02
som jeg ser det.
:21:04
Jeg har hatt tid til det, skal jeg si deg.
:21:07
Siden 25. oktober 1942,
for a være nøyaktig.
:21:11
Det er lenge.
:21:15
Særlig nar den tiden
kombineres med ensomhet.
:21:18
Særlig nar den ikke har dager eller netter,
:21:21
men bare dager som blir
svarte nar solen gar ned.
:21:25
Det er lenge.
:21:27
Særlig nar man bare tenker pa
:21:30
alle de levende menn,
kvinner og barn som finnes i verden.
:21:33
Og man har ingenting annet
a gjøre enn a tenke pa dem.
:21:37
Og ingen mulighet til
a glemme at jeg er en av dem.
:21:43
Kanskje jeg har blitt, som du sier,
besatt av navnet og fortiden var,
:21:49
og fraværet av fremtiden var,
og av maleriene vare.
:21:53
Som om, pa magisk vis, var lange rekke
av malerier vil utrette det vi ikke klarer.