:21:02
som jeg ser det.
:21:04
Jeg har hatt tid til det, skal jeg si deg.
:21:07
Siden 25. oktober 1942,
for a være nøyaktig.
:21:11
Det er lenge.
:21:15
Særlig nar den tiden
kombineres med ensomhet.
:21:18
Særlig nar den ikke har dager eller netter,
:21:21
men bare dager som blir
svarte nar solen gar ned.
:21:25
Det er lenge.
:21:27
Særlig nar man bare tenker pa
:21:30
alle de levende menn,
kvinner og barn som finnes i verden.
:21:33
Og man har ingenting annet
a gjøre enn a tenke pa dem.
:21:37
Og ingen mulighet til
a glemme at jeg er en av dem.
:21:43
Kanskje jeg har blitt, som du sier,
besatt av navnet og fortiden var,
:21:49
og fraværet av fremtiden var,
og av maleriene vare.
:21:53
Som om, pa magisk vis, var lange rekke
av malerier vil utrette det vi ikke klarer.
:22:01
Det var ikke med vilje.
:22:03
Det har skjedd med meg uten vilje,
nesten uten at jeg visste det.
:22:08
Du har helt rett, og jeg har ikke rett til det.
:22:12
Men jeg elsker Maria.
:22:16
Bruden, som regnet faller pa.
:22:19
Jeg leste den offisielle kunngjørelsen
i skipsavisen for seks maneder siden.
:22:24
At Maria D'Amata skulle
gifte seg med grev Torlato-Favrini.
:22:29
Sladrespaltene var fulle av rykter.
:22:31
For det meste sinte insinuasjoner de
skriver nar ingen egentlig vet noe.
:22:37
De kontaktet til og med meg,
regnet med at jeg visste mer enn jeg sa.
:22:40
De hadde rett.
Jeg hadde fatt mange brev fra Maria.
:22:44
Det jeg visste var at prinsen
endelig hadde fatt tak i Askepott,
:22:48
at ingenting gjenstod, bortsett fra det med
glassko, og a leve lykkelig alle dager.
:22:54
Maria kjøpte brudeutstyr i Roma
da jeg kom hit. Sa jeg begynte a jobbe.