1:15:03
Han var ikke så pålitelig,
1:15:05
men det var bare en liten svakhet,
i en vidunderlig, begeistret mann.
1:15:13
Det tiltaler så mange av oss.
Meg også. Jeg var så ung.
1:15:18
Svakhetene virket rørende og søte.
De fikk meg til å elske ham mer.
1:15:27
En dag var han ute med sønnen vår.
Han slapp hånden hans.
1:15:33
Det var trafikk, han så
en annen vei. Gutten ble drept.
1:15:40
Siden da har Frank oppført seg
som en drapsmann.
1:15:44
Skyld og anger,
og alt som hører med.
1:15:48
Men det som verre er...
Han har skydd ansvar som pesten.
1:15:57
Det spenner over mye.
1:16:00
Alt fra
ikke å ville ha flere barn til...
1:16:06
Det låter nok latterlig
for en som ikke har levd med det.
1:16:12
Det gikk så langt at han ikke valgte
jakker eller dresser på egen hånd.
1:16:23
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne
å be om forlatelse, mrs. Elgin.
1:16:27
Begynne med
ikke å kalle meg "mrs. Elgin".
1:16:31
Og du har ikke gått fra ham?
To ganger. Og jeg kom tilbake.
1:16:36
Han er et hjelpeløst barn.
Tar noen drosje til New York?
1:16:41
Hvis han er så hjelpeløs som du sier?
1:16:43
Han er ikke hjelpeløs nå.
Han har deg, mr. Dodd.
1:16:47
Du er den eneste som kan ta hånd
om ham. Jeg ante ikke det før nå.
1:16:51
Da har du lært noe.
Mannen må holdes øye med.
1:16:56
Du tar jobben, og ti timer senere
gir du den tilbake!