:58:01
Jeg må ha gjort det.
Jeg var sint, kaptein.
:58:06
- Veldig sint.
- Naturligvis.
:58:08
Jeg har nok aldri vært så sint.
:58:11
Og derfor var jeg ikke klar over
hva jeg var i stand til.
:58:16
Det ser ut til at mrs. Rogers
slo ham ør, og du gjorde resten.
:58:22
- Hvorfor skulle hun slå ham ør?
- Hun var gift med ham.
:58:27
Stakkars kvinne.
Jeg trodde hun hadde bedre smak.
:58:33
Da jeg løp vekk, bestemte jeg meg
for å aldri fortelle det til noen.
:58:39
Så traff jeg deg, og jeg tenkte -
:58:42
- at det var beleilig at du trodde
at du hadde skutt ham.
:58:47
- Tilgi meg.
- Det var helt naturlig.
:58:50
Det er derfor jeg følte... og fortsatt
føler meg forpliktet overfor deg.
:58:55
- Nei, nei. La oss glemme det.
- Det er ikke rimelig.
:59:00
Du skal ikke leve med å ha begravd
en mann du ikke har drept.
:59:06
- Du vil tynges av min forbrytelse.
- Jeg har ikke noe imot det.
:59:11
Nå som jeg vet at denne Harry
ikke var ved sine fulle fem -
:59:17
- og at min handling
kan unnskyldes, -
:59:20
- er det ingen grunn til å ikke gå
til politiet. Så ordner alt seg.
:59:27
Jeg er sikker på at Calvin Wiggs
og politiet vil ta det pent.
:59:32
- Kanskje det ikke kommer i avisen.
- Å, nei...
:59:35
Avisene elsker slike ting.
Drap og lidenskap.
:59:40
Glem alt om Harry, som Sammy,
jeg og Jennifer Rogers vil gjøre.
:59:47
Men det er ikke deres lik.
:59:51
Jeg drepte ham, så det er rimelig
at jeg treffer avgjørelsen.
:59:55
Er du ikke enig?
Jeg tenkte meg det. Hør her...