:57:02
- kom imot meg med et vilt uttrykk
i øynene og påsto at vi var gift.
:57:07
- Så dere kjente hverandre?
- Jeg hadde aldri sett ham før.
:57:12
- Og jeg var aldri gift med ham.
- Han trodde vel at du var en annen.
:57:18
Nei, han trakk meg
resolutt inn i buskene.
:57:23
- Ja...?
- Jeg kom ut igjen.
:57:28
- Fortsett.
- Han trakk meg tilbake.
:57:32
- To ganger.
- Han bannet til meg.
:57:35
Forferdelige maskuline lyder.
Jeg forsto dem naturligvis ikke.
:57:39
- Naturligvis ikke.
- Vi kjempet.
:57:44
Og så?
:57:46
Jeg vant. Skoen min
hadde falt av i kampens hete, -
:57:50
- og jeg slo ham
så hardt jeg kunne.
:57:57
Og du drepte ham.
:58:01
Jeg må ha gjort det.
Jeg var sint, kaptein.
:58:06
- Veldig sint.
- Naturligvis.
:58:08
Jeg har nok aldri vært så sint.
:58:11
Og derfor var jeg ikke klar over
hva jeg var i stand til.
:58:16
Det ser ut til at mrs. Rogers
slo ham ør, og du gjorde resten.
:58:22
- Hvorfor skulle hun slå ham ør?
- Hun var gift med ham.
:58:27
Stakkars kvinne.
Jeg trodde hun hadde bedre smak.
:58:33
Da jeg løp vekk, bestemte jeg meg
for å aldri fortelle det til noen.
:58:39
Så traff jeg deg, og jeg tenkte -
:58:42
- at det var beleilig at du trodde
at du hadde skutt ham.
:58:47
- Tilgi meg.
- Det var helt naturlig.
:58:50
Det er derfor jeg følte... og fortsatt
føler meg forpliktet overfor deg.
:58:55
- Nei, nei. La oss glemme det.
- Det er ikke rimelig.