:56:00
Takk, men jeg synes
jeg skylder deg en forklaring.
:56:04
Nei, jeg vil ikke høre et ord om det.
Du så meg stå der med liket, -
:56:09
- og du lukket øynene for det
på en utrolig sportslig måte.
:56:13
Jeg prøver å si
at når jeg inviterte deg -
:56:18
- på kaffe og blåbærkaker,
var det fordi jeg følte...
:56:22
- Sympati.
- Takknemlighet.
:56:25
- Men jeg bør være takknemlig.
- Nei, jeg var takknemlig.
:56:30
Jeg er takknemlig for
at du har begravd liket mitt.
:56:41
Liket ditt?
:56:43
Den mannen
som du trodde du drepte, -
:56:45
- var mannen jeg slo i hodet
med hælen på skoen min.
:56:51
- Det var et metallbeslag på den.
- Men hvorfor?
:56:57
Han antastet meg. Jeg var
på vei hjem da han plutselig -
:57:02
- kom imot meg med et vilt uttrykk
i øynene og påsto at vi var gift.
:57:07
- Så dere kjente hverandre?
- Jeg hadde aldri sett ham før.
:57:12
- Og jeg var aldri gift med ham.
- Han trodde vel at du var en annen.
:57:18
Nei, han trakk meg
resolutt inn i buskene.
:57:23
- Ja...?
- Jeg kom ut igjen.
:57:28
- Fortsett.
- Han trakk meg tilbake.
:57:32
- To ganger.
- Han bannet til meg.
:57:35
Forferdelige maskuline lyder.
Jeg forsto dem naturligvis ikke.
:57:39
- Naturligvis ikke.
- Vi kjempet.
:57:44
Og så?
:57:46
Jeg vant. Skoen min
hadde falt av i kampens hete, -
:57:50
- og jeg slo ham
så hardt jeg kunne.
:57:57
Og du drepte ham.