:17:00
Jeg er så sentimental som noen.
Jeg vet han er bare 18.
:17:03
- Men han må betale for det han gjorde.
- Jeg holder med deg.
:17:07
- OK. Er du ferdig?
- Ja.
:17:11
Det er åpenbart for meg at
hele guttens historie var tynn.
:17:15
Han hevder at han var på kino,
:17:17
men han kunne ikke huske hvilke filmer
han så eller hvem som spilte i dem.
:17:21
- Det stemmer.
- Og ingen så ham på kinoen.
:17:24
Og kvinnen over gaten. Hvis hennes
forklaring ikke er bevis, er ingenting.
:17:28
- Det stemmer. Hun så faktisk drapet.
- Karer, vær så snill. Hold rekkefølgen.
:17:33
Bare et øyeblikk. Her har vi en kvinne...
:17:36
Her har vi en kvinne som ligger i senga.
Kan ikke sove. Hun kreperer av varmen.
:17:41
Hun ser ut av vinduet, og rett over gaten
:17:44
ser hun gutten stikke kniven inn i faren.
:17:48
Klokken er 00.10 på slaget. Alt stemmer.
:17:51
Hun har kjent gutten hele hans liv.
:17:53
Vinduet hans er motsatt hennes over
togsporene. Hun sverger at hun så ham.
:17:57
Gjennom vinduene til et passerende tog.
:18:00
Dette toget hadde ingen passasjerer.
Det ble bare flyttet ned til byen.
:18:04
Lysene var slukket, og de beviste
i rettssalen at om kvelden
:18:08
kan man kikke gjennom vinduene og
se hva som skjer på den andre siden.
:18:12
- De beviste det.
- Jeg vil gjerne spørre deg om noe.
:18:15
Du tror ikke på gutten.
Hvorfor tror du på kvinnen?
:18:18
Hun er en av "dem" også, er hun ikke?
:18:22
- Du er en skikkelig smarting, er du ikke?
- OK, herrer. Der, herrer.
:18:26
- Kom igjen, sitt ned. Sitt ned.
- Hva er han så frekk for? Jeg sier deg...
:18:31
Kom igjen.
Vi kommer ingen vei med krangling.
:18:34
- Hvem sin tur er det?
- Åh, hans. Nummer fem.
:18:42
Kan jeg... Kan jeg stå over?
:18:44
Vel... Det er din rett.
:18:47
Hva med neste?
:18:50
Åh. Vel... jeg vet ikke.
:18:52
Jeg begynte å bli overbevist
veldig tidlig i saken.
:18:57
Dere skjønner, jeg så etter et motiv.