:26:03
- La oss snakke om det.
- Greit. La oss få den inn her og se den.
:26:06
- Jeg vil gjerne se den igjen. Formann?
- Hvorfor må vi se den igjen?
:26:12
Han har rett til å se bevismaterialet.
:26:16
- Kan du bringe oss kniven?
- Kniven?
:26:21
Kniven og måten den ble kjøpt på
er sterkt bevis, synes du ikke?
:26:24
- Jo.
- Bra. La oss ta fakta, ett om gangen.
:26:28
En: gutten innrømmet at han forlot
huset klokken åtte om kvelden
:26:32
etter at faren hadde fiket til ham.
:26:34
Nei, han sa ikke "fiket til".
Han sa "slått". Det er en forskjell.
:26:39
Etter at faren slo ham flere ganger.
:26:42
To: han gikk rett til en skraphandel
hvor han kjøpte en av de...
:26:46
- Springknivene.
- Springknivene.
:26:48
Dette var ikke en vanlig kniv. Den hadde
et veldig uvanlig skåret skaft og blad.
:26:53
Butikkeieren sa det var den eneste
av denne typen han hadde ført.
:26:58
Tre: han møtte noen venner foran en kro
omtrent 20.45. Riktig så langt?
:27:03
- Ja.
- Det kan du stole på at det er.
:27:05
Han snakket med vennene sine
i en time, og forlot dem kl. 21.45.
:27:09
I løpet av denne tiden
så de springkniven.
:27:11
Fire: de identifiserte drapsvåpenet
i retten som den samme kniven.
:27:18
Fem: han kom hjem
omtrent klokken ti.
:27:21
Det er her historien begynner å avvike
mellom gutten og staten.
:27:26
Han hevder å ha gått på kino
ca. klokken 23.30
:27:28
og kom hjem klokken 03.10 for å finne
faren sin død og seg selv arrestert.
:27:33
Han hevder også at de to detektivene
kastet ham ned et halvt trappeløp.
:27:37
Hva skjedde med kniven? Han hevder at
den falt gjennom et hull i lommen
:27:41
på vei til kinoen,
en gang mellom 23.30 og 03.10,
:27:45
og at han aldri så den igjen.
Nå, det er litt av en historie.
:27:48
Jeg mener det er klart at gutten
aldri gikk på kino den kvelden.
:27:52
Ingen i huset så at han gikk ut.
Ingen på kinoen la merke til ham.
:27:56
Han kunne ikke engang huske
navnene på filmene han så.