:52:00
Der er den.
:52:01
Hva?
:52:03
Bilen. Gjenkjenner du den?
:52:05
Nei.
:52:06
lkke se nå.
:52:07
Jeg vil ikke at han skal tro vi har sett ham.
:52:12
-Hvorfor stopper han?
-Kanskje han vil hjelpe oss.
:52:15
Han kan ikke hjelpe oss
ved å stoppe så langt unna.
:52:19
Var det politiet, ville de ha kjørt opp
ved siden av oss og gitt oss en bot.
:52:24
-Men politiet...
-Jeg prøver å tenke.
:52:26
Kanskje det er et spesialpoliti,
som bare følger etter folk.
:52:32
Ja, som sedelighetspolitiet. Så tøft!
:52:35
Hysj! lkke snakk!
Vi må tenke gjennom dette.
:52:38
Hva skal vi gjøre?
:52:40
Er jeg stille nok?
:52:42
lkke vær lur. Jeg har så vondt i armen.
:52:46
-Jaså?
-Jeg vet ikke hva jeg gjorde.
:52:50
Hva gjør vi nå?
:52:52
Jeg går ut av bilen...
:52:54
går bort og snakker med ham.
:52:57
Jeg spør: ''Hva gjør du?''
:52:59
-Det ville ikke jeg gjort.
-Hvorfor?
:53:01
Det kan være farlig.
:53:07
Armen dreper meg.
:53:10
Jeg klarer ikke å puste ordentlig.
:53:14
Det er nok bare luft i tarmene.
:53:18
Ja, det må det være.
:53:20
Kanskje du burde gå til lege i neste by?
:53:24
Nei da, det går bra.
:53:28
Det er nok bare noe jeg har spist.
:53:33
Vent litt.
:53:35
Jeg leste en gang i Det Beste
at det er sånn infarkt begynner.
:53:38
Vær stille, vær så snill?
:53:40
Ti stille selv!
:53:42
Jeg er lei av å høre på klagingen din!
:53:44
Vet du hva, jeg føler meg ille selv.
:53:53
Han kjører.
:53:55
Hva så?
:53:57
Han snur.