:45:01
Føreren vil selv gi meg medalje.
:45:05
Vi har klart det, Conrad.
Vi har klart det.
:45:07
Da tok jeg feil.
Vi har vunnet krigen.
:45:10
Nei.
:45:13
Mener du at vi har tapt?
:45:15
Nei.
:45:17
Jeg forstår ikke. Hvis vi ikke har
vunnet og vi ikke har tapt-
:45:21
-hva er det som skjer, da?
:45:23
Det beste som kunne skje.
Krigen fortsetter.
:45:27
-Hvor lenge?
-På ubestemt tid.
:45:30
Den fortsetter og fortsetter.
:45:33
-Men den må slutte.
-Du er en tosk, Conrad.
:45:37
De av oss som forsto, visste i 1941
at vi aldri kunne vinne.
:45:42
Mener du, oberst
at vi i tre år har slåss-
:45:46
- uten håp om seier?
-Det fins mange typer seier.
:45:50
At den tyske hæren overlever,
at vi forblir i uniform-
:45:53
-det er vår seier.
:45:56
Conrad, verden kvitter seg ikke
med oss likevel.
:46:02
Men når drar vi hjem?
:46:06
Dette er vårt hjem.
:46:09
Og sønnene mine? Når får jeg se
dem? Hva skal det bli av dem?
:46:15
De blir tyske soldater,
og du blir stolt av dem.
:46:28
Conrad.
:46:29
Har du fortsatt de delikatessene
du tilbød meg i Amblève?
:46:33
Ja, sir.
:46:35
Kom med litt til meg.
Jeg har veldig god appetitt.
:46:43
-Ser du noe?
-lngenting.
:46:45
Det er som om de har forsvunnet.
:46:51
-Er de oppdaget?
-Nei, sir.
:46:53
De må ha forandret kurs
i løpet av natta.
:46:58
Send ut speiderne igjen.